onsdag 25. februar 2015

En uke til ultralyd, nei to uker :-P

I dag er det akkurat en uke til ordinær ultralyd, og jeg kjenner virkelig at jeg er spent nå.
Vi har jo vært på en ultralyd før, det var i uke 12, og da så alt bra ut.
Nakkefolden var perfekt, lårbenet vokste vist slik det skulle i forhold til lengden på svangerskapet, fosteret hadde ben i nesa (noe som vist var bra hehe), ti fingre og ti tær.
Så i følge gynekologen min så han ingen ting som skulle tilsi at dette barnet ikke var et perfekt velskapt barn.
Men jeg er fortsatt ikke helt trygg på det, for på ordinær ul går de jo mye nøyere til verks, og gynekologen så jo ikke på organer og slike ting.
Så jeg er spent og litt nervøs, jeg håper (og tror) at min lille spire/blomst/foster/baby er helt frisk og fin.

Uke 12

Vi er veldig spente på om vi får vite kjønnet, tenk at jeg kanskje vet om jeg blir mamma til en datter eller sønn om en uke, det er ganske sprøtt..

Den siste uken har jeg igjen ikke klart å føle helt at jeg er gravid, eller ikke hele uken men de siste dagene er det vel egentlig.
Magen har krympet litt, men det er nok fordi jeg er mindre oppblåst nå enn jeg kanskje var en periode sist uke?
Jeg har ikke kjent bevegelser på lenge, en stund kjente jeg det nesten hver dag men nå har det vært stille.
Det er nok fordi livmoren vokser og barnet nå har større plass, kan "gjemme" seg litt mer og kanskje har endret stilling der inne.
Hjertelyden har jeg heldigvis hørt flere ganger, den er ikke noe glad i dopleren så hver gang jeg tar dopleren på magen finner jeg hjertelyden med en gang, men så forsvinner den like fort, for da "rømmer" den lille bort, så da må jeg jakte litt for å få inn igjen også skjer det samme en gang til.
Det er tydelig at den lille ikke liker følelsen av dopleren, så jeg bruker den veldig kjapt når jeg først bruker den nå, men for å roe ned meg selv er det nødvendig å høre etter av og til.


3D uke 12.

Også ser jeg i boka mi med alle avtalene, det er ikke en uke til, det er jo hele to uker til jeg får se deg igjen lille vennen min <3
Jaja godt jeg fant ut av det nå da og ikke neste onsdag, da får jeg smøre meg med enda litt mer tålmodighet.

tirsdag 24. februar 2015

Jobbhelg og ubehag.

Da var jobb helgen min over for denne gang og jeg har endelig en dag helt fri.

Jeg kjenner at det er litt tyngre å jobbe for tiden og at det krever mer av meg enn det gjorde før.
Før elsket jeg jobben min og kunne nesten ikke vente med å komme meg på jobb, jo mer jo bedre, nå er jeg så mye sliten og har så lite energi at det å skulle gi av meg selv på jobb blir vanskelig.
Da er det naturlig at den store gleden også forsvinner litt, men jeg stortrives på jobb fortsatt :-)

Denne helgen har jeg slitt med en del ubehag og smerter i magen, jeg tror det er en blanding av kynnere, voksesmerter, lett forstoppelse og at det er mye som forflytter seg inni magen min for tiden.
Det er ihvertfall ikke særlig godt, og det går ut over andre planer jeg har, siden det ikke lar seg gjennomføre når det er slik som nå.
Sånn som i dag, da var planen min å trene fra morgenen av, men når jeg våknet opp med noe som kjentes ut som kraftig leverhogg på begge sider og noe som kjennes ut som skikkelig vonde mensensmerter la jeg fort den planen bort.
Kjedelig å bli stoppet av slike ting, men jeg trøster meg med at det går over når jeg sitter med lille nurk i armene mine.

På fredag var jeg 16 uker på vei, eller jeg har gått ferdig 16 uker, og er inne i min 17. uke, det er ikke så lett og forstå dette med uker og mnd syns jeg.
På fredag kjøpte jeg også en hvit stokke tripp trapp stol til babyen i magen, etter hvert skal jeg kjøpe nyfødt delen også slik at den lille kan sitte rundt bordet med oss andre, sånn som vi gleder oss til å ha babyen ute med oss <3

Magen popper frem og jeg koser meg masse med å se at den endrer seg, det er en fantastisk og spennende tid jeg har både bak og foran meg, tenk at min kropp skal forme det som en gang var et lite egg og en liten celle, til en baby, et levende barn.
Det er helt sprøtt..



fredag 20. februar 2015

Første magebilde.

På tirsdag var jeg hos jordmor, jeg har bare ikke fått skrevet om det før nå.
Det er alltid så koselig hos jordmor, vi pratet litt om tankene rundt graviditeten til nå, om jeg hadde noen plager og om jeg hadde kjent liv enda.
Jeg er 16 uker i dag (JIPPI) og har kjent bevegelse i magen fra og til i 4 uker nå, ikke sterke og ikke regelmessige, men akkurat som et rompetroll som slår mot mageveggen min.

Jordmor kjente også etter livmoren min, og nå befant den seg rett under navlen, og symfysemålet var på 14 cm, i uke 10 var den på 7 (livmoren var ikke oppe fra bekkenet enda) så jeg vokser fint.

De siste dagene har også magen kommet som et uvær, det er så rart å skulle bli større syns jeg.
For vi kvinner går jo rundt og både ser å hører hvordan man bør se ut, magen skal være tynn og flat, men kroppen skal helst ha litt former, fua skal være stor og rund, men veltrent så klart.
Vi har press på alle kanter om hvordan kroppen vår skal se ut, og når man blir gravid så endrer alt seg.
Da blir det naturlig at andre rundt deg sier at nå begynner du å få en liten kul på magen, man skal liksom smile og takke da, og når blikket først fester seg på magen din før på deg skal man stryke seg stolt over magen og smile.
Der sliter jeg litt altså.

Jeg har til nå gjemt meg i store klær, magebildet som jeg skulle ta fra uke 1 har jeg ikke tatt før nå, i uke 15, fordi jeg rett og slett føler meg feit!
Men når jeg tok bort teltet og på en stram overdel så jeg at jeg faktisk har en liten mage, og jeg prøver derfor å endre tankegangen min.
Hvorfor ikke være STOLT av den lille magen som vokser, drite i hva alle tenker og mener, om jeg er for stor eller for liten, for myk eller for hard, for dette er MIN mage, og min kropp.

Så her har dere de første magebildene, tatt i uke 15+4.¨






fredag 13. februar 2015

Status oppdatering uke 15.

Da var vi inne i uke 16 lille venn.
15 uker er gjennomført og du vokser fort nå, fra uke 15 til uke 16 er ferdig skal du vist legge på deg hele 50 gram, det er ganske mye det.

Barnets hørsel er utviklet, og den lille hører lyder fra tarmene og hjertet ditt. I magen er det aldri helt stille.

Tenk det lille venn, nå hører du masse lyder rundt deg, der du ligger trygt og varmt inni mørket.
Jeg lurer på hvordan du reagerte når du hørte lyder for første gang, var det skummelt? Eller kanskje spennende? Eller ble du beroliget?
Jeg liker tanken på at du kan høre, det betyr at du utvikler deg <3

Det er så spennende og uvirkelig når jeg tenker på at jeg faktisk skal bli mamma, mamma for et lite barn som kommer til å være helt avhengig av meg, og ikke minst som jeg har skapt sammen med mannen jeg elsker.

Det er mange bekymringer for tiden, både om graviditeten men også om alt som venter når du kommer ut, for jeg vet jo faktisk ikke hva som venter meg, uansett hvor mye jeg leser meg opp vil jeg aldri vite før du er her.
Og gjett om jeg gleder meg da.
Ukene går liksom så fort, men også så sent for tiden, jeg ser så frem til å kunne kjenne flere spart fra deg, og til å få den fine runde magen, slik at mamma slipper og bare føle seg lubben.

Her om dagen fant jeg hjertelyden din igjen, det er en så fantastisk lyd, og jeg elsker å høre på deg lille venn.
I dag skal jeg hente lekegrinden din forresten, det blir så fint å få den i hus, for selv om det er lenge til du kommer har mamma allerede startet å planlegge godt, og når jeg kommer over gode tilbud så slår jeg til, for du fortjener kun det aller beste i hele verden.

♥ Termin:10. August 2015
♥ Trimester:  2. Trimsemester
♥ På vei:15 fulle uker, er i 16. uke nå.
♥ Uker igjen:25 uker.
 Høygravid: Langt der i fra :P
♥ Kjønn: 11. mars håper jeg at vi får vite det.
♥ Bestemt navn: Nei vi er ganske uenige der.
♥ Aktivitet: Kjenner bevegelser stadig vekk, gleder meg til det blir et mønster i det.
♥ Siste innkjøp:En bukse i str 50 som jeg kjøpte i går.
♥ Hodet ned: Nei hodet er nok over alt.
♥ Hodet festet: Nei det er alt for lenge til enda.
♥ Melk i brystene: Nei ikke enda.
 Hva mangler av utstyr:Det meste, har brystpumpe, vognpose, ammepute, lekegrind, vugge og litt klær til nå.
 Dilla på:Varierer veldig, men epler fra Coop, og baconost med baconbiter på toppen til frokost :P
♥ Utålmodig:Nei men håper det kan gå fort frem til ordinær ul.
♥ Vann i kroppen:Nei ikke enda.
 Strekkmerker:Nei ingen enda, smører godt med pattekrem så jeg håper de holder seg unna.
♥ Tungt: Nei det kan jeg ikke si.
♥ Kynnere: Tror ikke jeg har hatt det enda.
♥ Humør: Er nok litt hormonell for tiden ;)
 Plager: Tretthet er egentlig den eneste plagen nå.
♥ Vektøkning: Nå er jeg oppe på 1 kilo i vektøkning siden starten.
♥ Fødselsforventninger: Jeg prøver å ikke tenke for mye på fødselen, den blir det den blir uansett.
♥ Neste kontroll : 17. Februar hos jordmor <3
 Hjerterytme: Den lå på 155 slag i minuttet sist jeg fant den.


tirsdag 10. februar 2015

Fest uten alkohol.

Hei lille søte vennen min.
Nå er det noen dager siden mamma har skrevet til deg.

På lørdag var vi å feiret bursdagen til onkel Richard, det var mamma sin første alkoholfrie fest med deg i magen.
Mamma hadde trodd at det skulle bli litt kjedelig, men det ble faktisk like koselig som når jeg en gang drakk øl.
Storesøster og storebror var hos bestemor i froland mens jeg og pappa var på fest, så de var trygge der.
Barn kan ikke være med på slike fester skjønner du, så derfor måtte vi få barnevakt til de.
Mormor, bestefar på tromøya og onkel Freddy var også på festen, sammen med noen venner av onkel Richard.

Du gir meg stadig små tegn på at du er der inne, nå er det egentlig en liten stund siden jeg kjente deg sist, og egentlig bekymrer det meg litt, men på en annen måte vet jeg at det er helt vanlig, for mamma er jo bare 14 uker gravid med deg lille.

Formen min er veldig bra for tiden, og kvalmen er heldigvis over.
Eller jeg hadde en skikkelig runde rett før og under festen på lørdag, der mamma ble skikkelig kvalm og kastet opp mens de andre koste seg med pizza, men så gikk det over etter en stund, så jeg misstenker at det kan være den sterke kaffen til bestemor i froland.
Bortsett fra den episoden har jeg vært i fin form en stund, kun denne trøttheten som plager meg litt, men den kan jeg fint leve på, trøster meg med at det er du som stjeler energien min for å vokse deg stor.

Pappa kjøpte en fin mamma kopp til meg i morsdagsgave, min aller første mamma kopp og den er veldig verdifull for meg, for den er enda et tegn på deg lille venn, du som jeg ruger på <3

fredag 6. februar 2015

Uke 14 og litt tanker.


Da var vi gått inn i vår 15. uke, 14 uker er gjennomført og jeg er endelig inne i 2. trimester.
Denne uken har gått vannvittig sent, det har vært en uke preget av masse hormoner, en del mindre gode tanker og mange ting jeg har måtte jobbe litt ekstra med.

Altså, jeg har det egentlig veldig bra, mesteparten av tiden.
Men jeg merker at hormonene herjer bra for tiden og at alt som har hendt den siste tiden har satt dypere spor enn jeg hadde trodd.
Jeg kjemper noen kamper med meg selv, der jeg må ta en del valg, der hodet mitt vil en ting og argumenterer med at det er den beste løsningen, men fornuften min sier noe helt annet.
Det er nokså slitsomt å holde på slik, å kjempe med seg selv.
Men jeg har vunnet alle kampene frem til nå, og det har jeg egentlig tenkt å fortsette med.

Det har også vært en uke uten noe særlig symptomer, og det har egentlig vært godt.
Jeg har egentlig bare hatt trettheten (og hormonene) som har vært litt plagsomt, ja også har jeg svimlet litt, misstenker lavt blodtrykk igjen.

Ellers så koser jeg meg med den bitte lille magen min som vokser, og de små bevegelsene jeg av og til kan kjenne der inne, det er så koselig med slike bekreftelser..


onsdag 4. februar 2015

Vognvalg.

Hei lille vennen min.
I dag har mamma og mormor vært på cafe i byen, og fått jabba litt om alt mulig.
Mamma fikk også vist mormor vognen som mamma skal kjøpe til deg, for nå har hun endelig bestemt seg helt om hvilken vogn du skal få.
Du skjønner det lille venn, at kun det beste er godt nok for deg.
Derfor har mamma valgt en av de dyreste (og beste i tester) til deg.

Mondial Duo Combi
Denne skatten skal bli din, sammen med en bil stol adapter som gjør at mamma kan løfte ut bil stolen mens du sover å koble den til vognen hvis vi bare skal på butikken eller på helsestasjonen.
På den måten slipper mamma å vekke deg for å legge deg ned i vognen.

Mamma og pappa ble enige om fargen, mamma ville helst ha hvit skjønner du, men siden mamma er litt klønete er det nok litt dumt med hvit vogn, for jeg hadde sikkert klart å søle masse på den.
Så da ble det grå vogn på deg, men den er veldig fin den også.
Vi har ikke helt bestemt oss for hvordan hjul du skal få på vognen din, men det blir nok enten de på bildet over her eller på bildet under.
Mondial Duo Combi
Uansett så blir det en fin og trygg vogn for deg lille venn.

Mamma og pappa gleder seg sånn til å handle inn alt du skal ha, og til å fikse opp rommet ditt.
Det skal bli så fint der inne, og vårt lille fristed der du og jeg kan kose oss om nettene hvis du bestemmer deg for å ikke sove så mye.


mandag 2. februar 2015

Energi og bevegelser.

Hei lille blomsten min.
I dag har mamma virkelig hatt masse energi, det er litt rart egentlig for mamma har jobbet hele helgen på kvelden og natten, og da pleier jeg gjerne å være veldig trøtt på mandagen, men ikke i dag.
Så når jeg kom hjem klokken 7.30 i dag hev jeg meg over kjøkkenet og bakte like godt 40 horn, noen fylt med kjøttdeig, noen med ost og noen uten noe i.
6 Grove brød ble det også, noen med gulrot og noen med havre.
Og når jeg var ferdig med baksten sånn i 14 tiden var det egentlig på tide å starte på middagen til pappa og Markus.

I dag hadde vi stekt torsk som pappa fisket i fjor, var kjempe godt og noe mamma har hatt lyst på lenge nå.

Etter middagen var det litt lekser på Markus før han skulle på trening, og etter vi hadde kjørt han på trening fant jeg frem dopleren for at pappa kunne prøve å høre etter deg der inne.
Og etter mye om og men fant vi den kjappe hjertelyden din, så fantastisk fin der inne.
Mamma og pappa er så glade for å vite at alt er bra med deg der inne og mamma har til å med kjent deg noen ganger.
Jeg vet at det ikke er noen beviste bevegelser fra din side, men det er fortsatt deilig å kjenne deg av og til.
Nå er det bare 5 uker til vi ses igjen, da er det ordinær ultralyd og mamma gleder seg så masse til å se hvor mye du har vokst..