Hei alle sammen.
Da var helgen over og en ny uke står for tur, igjen.
Helgen har vært helt super på mange måter, på lørdag dro jeg med meg hele familien ut på tur, det er noe vi her hjemme er alt for dårlige til så der har jeg bestemt at vi skal bli mye flinkere.
Vi er flinke til å finne på ting i helgene, men det er sjeldent vi drar med oss ungene ut på turer i frisk luft, det går gjerne i badeland, besøke familie ol.
Turen startet med klaging på at det var kaldt, og sutring over at det var såååå langt å gå.
Men etter hvert som vi kom i gang ble ungene positive å løp rundt slik barn skal gjøre.
De gikk langs stranden imens vi gikk på stien, der utforsket de fjæra og samlet skjell slik jeg gjorde når jeg var liten, de plukket pinner og klatret i trær, vel og merke uten å klare å komme seg ned igjen (notat til meg selv, lære ungene å klatre i trær når gravidmagen er borte).
Jeg tok med meg kamera så nå kommer det like godt noen bilder av turen.
Vi var ute i godt og vel 3 timer og formen min var helt fantastisk, det var så godt å komme seg ut i sola med familien, og ikke minst det å faktisk kjenne at kroppen var med meg.
Men det endret seg fort, for på butikken på vei hjem kjente jeg de første sterke smertene som ilte ned igjennom begge bena, og taket rundt ryggen og hoften ble verre og verre, til slutt sto jeg med tårer i øynene og veldig nære på å begynne å gråte i butikken, vel hjemme fikk jeg lagt meg på sofaen i håp om at det skulle gå over, men mange timer etter var det minst like ille og jeg hadde smerter når jeg beveget meg.
Etter et raskt søk på googel og termin gruppen min kom jeg fort frem til at det var bekkenet, enten bekkenløsning eller bekkenlåsning, så da ser det ut som at jeg skal måtte ha dette en stund.
I dag har det vært til å overleve, selv om jeg kjenner at bekkenet er der ganske tydelig, klarer jeg å gjøre små ting.
Jeg har også fått malt litt mer på rommet til lille jenta, fikk litt panikk i helgen når dette kom så nå skal jeg gi alt for å bli ferdig før det blir for ille.
Blir en telefon til legen denne uken for å få en time, bare for å høre om jeg i det hele tatt kan gjøre noe med det.
I går tok jeg barna med meg opp til svigermor en tur mens mannen så på stor kamp.
Der fikk vi deilige vafler og ble værende i noen timer før vi dro hjem.
Vel hjemme laget jeg blomkålsuppe til kveldsmat, noe begge ungene elsker, også ble det to runder med diamanten før sengetid.
Når jeg hadde fulgt ungene opp for å si natta holder lillegutt rundt meg å sier plutselig - Jeg elsker deg så masse, også nusser han meg fort på munnen.
Vi ble nok like forfjamset begge to, før han utbryter - oy jeg nussa deg jo, men du er jo nesten mamma`n min så det går bra <3 Jeg sa at jeg syns det var koselig at han tenkte slik på meg og at jeg setter stor pris på både han og lille store jenta, da sier han - Jeg er heldig jeg, for jeg har en mamma og en nesten mamma <3
Disse barna smelter uten tvil et hormonelt hjerte <3
Da var helgen over og en ny uke står for tur, igjen.
Helgen har vært helt super på mange måter, på lørdag dro jeg med meg hele familien ut på tur, det er noe vi her hjemme er alt for dårlige til så der har jeg bestemt at vi skal bli mye flinkere.
Vi er flinke til å finne på ting i helgene, men det er sjeldent vi drar med oss ungene ut på turer i frisk luft, det går gjerne i badeland, besøke familie ol.
Turen startet med klaging på at det var kaldt, og sutring over at det var såååå langt å gå.
Men etter hvert som vi kom i gang ble ungene positive å løp rundt slik barn skal gjøre.
De gikk langs stranden imens vi gikk på stien, der utforsket de fjæra og samlet skjell slik jeg gjorde når jeg var liten, de plukket pinner og klatret i trær, vel og merke uten å klare å komme seg ned igjen (notat til meg selv, lære ungene å klatre i trær når gravidmagen er borte).
Jeg tok med meg kamera så nå kommer det like godt noen bilder av turen.
Men det endret seg fort, for på butikken på vei hjem kjente jeg de første sterke smertene som ilte ned igjennom begge bena, og taket rundt ryggen og hoften ble verre og verre, til slutt sto jeg med tårer i øynene og veldig nære på å begynne å gråte i butikken, vel hjemme fikk jeg lagt meg på sofaen i håp om at det skulle gå over, men mange timer etter var det minst like ille og jeg hadde smerter når jeg beveget meg.
Etter et raskt søk på googel og termin gruppen min kom jeg fort frem til at det var bekkenet, enten bekkenløsning eller bekkenlåsning, så da ser det ut som at jeg skal måtte ha dette en stund.
I dag har det vært til å overleve, selv om jeg kjenner at bekkenet er der ganske tydelig, klarer jeg å gjøre små ting.
Jeg har også fått malt litt mer på rommet til lille jenta, fikk litt panikk i helgen når dette kom så nå skal jeg gi alt for å bli ferdig før det blir for ille.
Blir en telefon til legen denne uken for å få en time, bare for å høre om jeg i det hele tatt kan gjøre noe med det.
I går tok jeg barna med meg opp til svigermor en tur mens mannen så på stor kamp.
Der fikk vi deilige vafler og ble værende i noen timer før vi dro hjem.
Vel hjemme laget jeg blomkålsuppe til kveldsmat, noe begge ungene elsker, også ble det to runder med diamanten før sengetid.
Når jeg hadde fulgt ungene opp for å si natta holder lillegutt rundt meg å sier plutselig - Jeg elsker deg så masse, også nusser han meg fort på munnen.
Vi ble nok like forfjamset begge to, før han utbryter - oy jeg nussa deg jo, men du er jo nesten mamma`n min så det går bra <3 Jeg sa at jeg syns det var koselig at han tenkte slik på meg og at jeg setter stor pris på både han og lille store jenta, da sier han - Jeg er heldig jeg, for jeg har en mamma og en nesten mamma <3
Disse barna smelter uten tvil et hormonelt hjerte <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du legger igjen et spor etter deg.