mandag 26. januar 2015

I dag skal jeg endelig se deg.

Kjære lille blomst.
I dag er dagen mamma og pappa har gledet seg til helt siden mamma var 5 uker på vei, det er faktisk over 7 uker siden det.
Dette er dagen for den aller første ultralyden, ultralyden som kommer til å forandre livet vårt uansett utfall.
Mamma er nemlig veldig nervøs og redd før denne timen, hun er så redd for at det lille hjerte ditt ikke skal banke inni magen min, og at jeg aldri skal få holde deg inntil meg.
Mamma vil så veldig gjerne at alt skal være fint med deg.

Men det er større mulighet for at du har det helt fint inni magen min enn at du ikke har det bra der inne, så jeg prøver å roe meg selv ned litt,
Det skal bli veldig godt å endelig se deg ihvertfall lille blomst, og jeg gleder meg til å se pappa sin reaksjon når han endelig få se deg også.
Mamma kommer helt sikkert til å gråte en liten skvett :)

Nå begynner mamma å få en liten babybump også, litt under navlen er det en liten kul, som egentlig bare jeg kan kjenne enda for den er så liten.
Men jeg liker det jeg, å være den eneste som kan kjenne deg litt, selv om det ikke er det jeg kjenner da, men huset ditt <3
I morgen skal jeg egentlig være 13 uker på vei med deg, men ultralyden i dag kan jo flytte meg frem eller tilbake noen dager, så jeg krysser alt for at jeg hopper frem over litt :)

Mamma elsker deg lille blomst, ses om noen timer. <3

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du legger igjen et spor etter deg.