Jeg er den type mamma.

Jeg får så ofte høre at jeg skjemmer bort min nydelige datter.
At jeg er en hønemor.

For mange kan det nok se slik ut, men for meg er min måte å være en mor på den rette måten.
Jeg er en mor som setter de grunnleggende behovene til min datter aller først.
Slik som nærhet, omsorg, næring, kjærlighet og oppmerksomhet.

Jeg startet helt fra starten av med bæresjal for å gi Annabell nærheten og tryggheten men også for å avlaste armer og rygg på oss.
Det tok ikke lang tid før jeg var bitt av basillen og jeg har hatt en god del bæretøy innom huset siden den gang.
Nå bruker jeg alt fra sjal, ring slynger, mei taier og bæreseler, så og si hver dag bruker jeg bæretøy på Annabell.
Dette bruker jeg gjerne hvis hun ikke sover lange nok dupper og dermed trenger hjelp med å få en god dupp, hvis jeg må lage mat og hun ikke vil ligge alene.
Hvis jeg må gjøre husarbeid og hun ikke vil ligge alene eller for kosen sin skyld.
Annabell elsker å sitte i bæretøy og lyser opp hver gang hun forstår at hun skal opp i sjal/sele.

Kanskje blir hun bortskjemt, fordi hun blir løftet opp og bæret på når hun gråter eller sutrer, kanskje blir hun bortskjemt og ikke klarer å sovne alene fordi jeg liker å bære henne og kanskje blir hun bortskjemt og ikke lærer å gå.

Eller ikke.
Annabell ligger foran skjema i utvikling, hun blir trygg på at hun blir hørt når hun har behov for det, hun lærer tidsnok å sovne alene og hun er kjempe sterk i bena så det å lære seg å gå tror jeg ikke blir noe problem.
Jeg tror bæring har flere fordeler enn ulemper.

Jeg er også en amme frelst mamma, og sjeleglad for at ammingen har gått som smurt fra dag en.
Jeg leste masse om amming før hun kom og var godt forberedt, det tror jeg gjorde at vi fikk en god ammestart.
Allerede fra første ammestund var jeg opptatt av å melke ut noen dråper for å sette i gang utdrivningsrefleksen og å få godt grep.

Jeg har ikke vært sår en eneste gang, jeg har hatt mer en nok melk, ja til og med så mye at jeg har gitt noen liter til melkebanken.
Jeg er for offentlig amming og har ikke vurdert å gjemme meg bort hvis Annabell har blitt sulten.
Jeg gir pupp som mat, kos, trygghet og nærhet.
                                      
Jeg lar kanskje puppen fungere som smokk, men det er jo litt det som er greia til puppen også, for fra tidenes morgen har puppen vært nettopp det, smokken.
Annabell er ikke glad i smokk eller flaske, men vi har heller ikke hatt behov for disse tingene.

Jeg er en mamma som setter barna mine først, kanskje litt for mye først slik at det går ut over mann og meg selv, men mitt biologiske barn og mine bonus barn er det viktigste som er og de går aller først                                  
Deres behov skal dekkes og de skal ses og høres på det nivået de er.
Jeg er en mor som tror at det jeg gjør vil skape en trygg, selvstendig, modig jente som vet at vi som foreldre er der for henne når hun trenger det, som lærer at det er ok å gi utrykk for følelsene sine og at hun blir sett uansett.
Hun skal bli respektert når hun gråter eller er sint, hun skal få lov til å oppleve trøst når disse tingene inntreffer og jeg har ingen tro på "trene lungene", <barnet må få gråte litt>, <5 minutters regelen under legging> osv.


Jeg har en datter som uten problem kan ligge å leke med seg selv over lengre tid, som kan ligge å pludre i vuggen eller sengen når hun våkner.
En datter som sjeldent er sur eller lei seg, og en datter som ikke sutrer.
Jeg har en datter som sier i fra når hun har fått nok og som er blid som en sol hele dagen.
En datter som elsker å leke, plukke og spise på alt hun ser.
En datter som er nysgjerrig på livet og alt rundt seg.

Annabell er 5 mnd gammel.

Det er litt vanskelig å holde seg unna bloggen for tiden kjenner jeg :)

Det er litt vanskelig å holde seg unna bloggen for tiden kjenner jeg :)
Annabell har blitt så stor, i går var vi på 5 mnd kontroll og hun er hele 8240 gram tung, det var en vektøkning på hele 1222 fra sist kontroll som var 7. Desember.

Hun fikk vaksine igjen i går og mamma hjertet mitt blør like mye hver gang.
Hun merket nok at noe var på gang så fort helsesøster tok frem sprøyten for da brettet hun leppen, og når låret ble vasket kom den såre, redde gråten.
Heldigvis var pappa`n også med, mest for min skyld tror jeg for jeg har virkelig problemer med å være på de vaksinene alene.

Annabell har lært å rulle rundt også nå, den koden knakk hun 20. Januar og nå ruller hun over gulvet i full fart.
Hun prater som en foss både dag og natt, har alltid masse hun skal fortelle oss og gir klar beskjed hvis hun føler at vi ikke hører på henne.
Hun er en jente som er blid så og si hele tiden, sover godt om nettene og er en fryd å være sammen med.

Jeg forberedte meg mye mentalt på at mammalivet ikke kom til å bli en dans på røde roser, at det ville være tøft og mange våken netter, at jeg ville være bånn sliten og lei.
Men det har så langt vært en dag der jeg har vært skikkelig sliten, resten av tiden har jeg bare nytt hvert sekund.
Jeg virkelig elsker mamma rollen, det å ha ansvaret for den lille jenten som jeg og han jeg elsker har laget, det å være omsorgsperson nr en og det å være en trygghet for datteren min er en helt fantastisk følelse.

Jeg nyter å være mamma og innser nok selv at jeg gjerne skulle hatt mange mange barn.
Men jeg er veldig heldig om jeg får en til, og for å si det slik så er det mer enn nok med 4 barn :P

Nå har vi bestilt oss tur til Mallorca i April med hele familien og når vi kommer hjem igjen er det rett ut i jobb for min del.
Eller jeg har bare vikar vakter å gå tilbake på, så jeg får muligheten til å velge litt selv heldigvis.
Planen nå er også å ha Annabell hjemme et år til ved mindre jeg får stor fast jobb innen høsten.
Jeg syns det er veldig tidlig å sende barna i barnehage når de er et år så jeg er veldig glad for at det ser ut som vi har muligheten til å ha henne hjemme et år til.

11 uker gammel <3