Annabell er 5 mnd gammel.

Det er litt vanskelig å holde seg unna bloggen for tiden kjenner jeg :)

Det er litt vanskelig å holde seg unna bloggen for tiden kjenner jeg :)
Annabell har blitt så stor, i går var vi på 5 mnd kontroll og hun er hele 8240 gram tung, det var en vektøkning på hele 1222 fra sist kontroll som var 7. Desember.

Hun fikk vaksine igjen i går og mamma hjertet mitt blør like mye hver gang.
Hun merket nok at noe var på gang så fort helsesøster tok frem sprøyten for da brettet hun leppen, og når låret ble vasket kom den såre, redde gråten.
Heldigvis var pappa`n også med, mest for min skyld tror jeg for jeg har virkelig problemer med å være på de vaksinene alene.

Annabell har lært å rulle rundt også nå, den koden knakk hun 20. Januar og nå ruller hun over gulvet i full fart.
Hun prater som en foss både dag og natt, har alltid masse hun skal fortelle oss og gir klar beskjed hvis hun føler at vi ikke hører på henne.
Hun er en jente som er blid så og si hele tiden, sover godt om nettene og er en fryd å være sammen med.

Jeg forberedte meg mye mentalt på at mammalivet ikke kom til å bli en dans på røde roser, at det ville være tøft og mange våken netter, at jeg ville være bånn sliten og lei.
Men det har så langt vært en dag der jeg har vært skikkelig sliten, resten av tiden har jeg bare nytt hvert sekund.
Jeg virkelig elsker mamma rollen, det å ha ansvaret for den lille jenten som jeg og han jeg elsker har laget, det å være omsorgsperson nr en og det å være en trygghet for datteren min er en helt fantastisk følelse.

Jeg nyter å være mamma og innser nok selv at jeg gjerne skulle hatt mange mange barn.
Men jeg er veldig heldig om jeg får en til, og for å si det slik så er det mer enn nok med 4 barn :P

Nå har vi bestilt oss tur til Mallorca i April med hele familien og når vi kommer hjem igjen er det rett ut i jobb for min del.
Eller jeg har bare vikar vakter å gå tilbake på, så jeg får muligheten til å velge litt selv heldigvis.
Planen nå er også å ha Annabell hjemme et år til ved mindre jeg får stor fast jobb innen høsten.
Jeg syns det er veldig tidlig å sende barna i barnehage når de er et år så jeg er veldig glad for at det ser ut som vi har muligheten til å ha henne hjemme et år til.

11 uker gammel <3

Fortsatt gravid.

Jeg er fortsatt gravid, faktisk er jeg meget gravid for tiden og ser veldig frem til å endelig starte på fødselen slik at jeg kan møte deg <3
Helt siden Fredag har jeg gått med vonde kynnere og sterkere tak som kommer inni mellom, det kan gå timer uten noe for så å komme flere ganger i halvtimen.
Mange ganger har jeg tenkt at NÅ må det jo være tid for fødsel, for dette gjør vondt, men den gang ei.

Nå har jeg blitt så vant til at smerten er der at jeg sikkert kommer til å føde på gulvet til slutt, for jeg orker ikke inn og ut av sykehuset i det uendelige så jeg biter det i meg å håper at ikke for mange forstår at det gjør vondt.
Smart er det nok ikke men jeg orker ikke nederlaget med at det ikke går noen vei.

Så gravid er jeg fortsatt, dagene går med på å puste, pese, ligge i sengen, på sofaen, se tv og spise mat.
Vasking og husarbeid er det minimalt med og denne redebyggingen klør i fingrene mine men kroppen stopper opp.
Så da ligger jeg da, og lader opp batteriene.
Denne uken er jeg alene med barna fra morgen til ettermiddag siden mannen jobber, stakkar små sier jeg for det er nok ikke den mest spennende ferien de har hatt tror jeg.
I går kom mamma innom og ble sittende noen timer, da hadde i hvert fall de små noen å leke litt med.
Og i dag dristet jeg meg til en liten tur på senteret, og angret egentlig i det vi satt oss i bilen.
Men tur ble det og ungene fikk både klær og leker så de var fornøyde.

Mannen stresser med å få ferdig kjelleren før lille A blir født, jeg stresser med å få ferdig alt før hun kommer og på toppen av det hele har jeg bestemt meg for å innføre forever living produkter (aloe vera) i hjemmet, så i morgen eller over i morgen må jeg til byen å hente ikke mindre enn 42 kilo pakke :P
For når man får barn blir man plutselig litt mer bevist på hva man skal bruke av produkter på både seg selv og disse små, så ut med hundre og ørten forskjellige såper og kremer som ikke er bra for oss (vist nok) og inn med aloe vera såper, geleer, shoter, kremer, tannkremer og sminke.
Skal det først gjøres så skal det gjøres skikkelig og jeg skal ikke ha dårlig samvittighet for at jeg forurenser kroppen til min lille datter i hvert fall :)
(Får et godt lager nå så hvis noen er intr i å teste ut produkter er det bare å sende meg en mail eller for de som kjenner meg å ta kontakt.)

Jeg har vært på foto shoot også siden sist, det ble fantastisk fine bilder om jeg får si det selv.
Jeg har spredd noen ut i dette innlegget så dere har nok forstått tegningen allerede.
Nå skal jeg opp å gå litt igjen, håper litt på å kunne gjøre disse kynnerene/mase riene om til rier snart så da prøver vi bevegelse og stimuli :)

Fødselen og tiden etter.

Alle gravide har nok tanker rundt fødselen, og alle gravide vet nok også at vi ikke har noen ting vi skulle sagt når det kommer til selve fødselen, fordi den kan ende på alle måter.
Det kan bli drømme fødselen der man ikke trenger smertestillende, barnet kommer skrikende ut og blir lagt rett på mors bryst, der det får ligge i fred og ro til den har funnet puppen.
Eller det kan bli et mareritt med hastekeisersnitt, sykt barn eller det som verre er.

Heldigvis vet man ikke hvordan fødselen vil bli, men vi har alle tanker om hvordan vi ønsker at den og tiden etter skal bli.

Jeg har tenkt en del igjennom hva jeg ønsker for tiden rett etter fødselen, selve fødselen går som den går og det kan jeg ikke bestemme, men jeg har noe jeg skulle sagt om hva jeg ønsker for min lille datter når hun kommer til verden.

Det er bevist opp og ned i mente at barn som blir lagt på bryst, og selv får bruke tiden den trenger på å finne frem til brystet tar ammingen bedre, og blir sterkere knyttet til mor, derfor er det viktig og la dette skje naturlig ved at barnet selv får søke og jobbe seg frem til brystet, for så å ligge å die ved brystet så lenge som mulig den første gangen.
Veiing og måling kan man ta etter barnet har funnet brystet, den krymper ikke noe særlig på disse timene ;)

(Kilde: babyverden)
Men det er klart at ting kan skje under en fødsel, som gjør at barnet ikke har mulighet til å bli lagt rett opp på brystet til mor etter fødsel.
Da kan man heldigvis prøve å gjenskape dette øyeblikket så fort mor eller barn er klare for å møtes.
(mer om dette tema kan man finne i Gro Nylander sin bok -mamma for første gang, en bok jeg anbefaler alle kommende mødre å lese).

(Kilde: tanum.no (her ligger boken til 332 kr forresten)

Uansett, jeg håper virkelig at min fødsel kan ende på den måten, at min lille datter blir løftet opp til meg, at navlesnoren kan få være intakt frem til den ikke lenger pulserer, og at far kan klippe snoren.
Jeg håper at mitt barn i fred og ro kan ligge hud til hud hos meg og selv søke seg frem til brystet mens jeg og pappa`n oppmuntrer og heier det frem.
Jeg håper at min datter får oppleve en trygg og rolig start på livet, og alt det nye rundt seg å at jordmødre respekterer mine ønsker om fred og ro med den lille, selv om de har en jobb å gjøre med morkake og eventuelle rifter.

Men uansett hvor mange tanker og meninger jeg har rundt emne kan jeg ikke bestemme hvordan det blir, for det kan ende på så mange forskjellige vis.
Det eneste jeg kan gjøre er å sette sammen et bra fødselsbrev som beskriver mine ønsker i forskjellige situasjoner, slik at jordmoren som er på vakt vet hva jeg ønsker for tiden etterpå.

En ting er ihvertfall sikker, ingen i familien får telefon to minutter etter barnet er ute, hvis barnet får den starten jeg ønsker, da er det mobilfri sone helt frem til barnet eventuelt blir tatt bort for å stelles første gang eller har sovnet.
Den første tiden med min datter skal nytes i fulle drag.

Tenk, i morgen er det bare 18 uker igjen, eller max 20 uker (med overtiden).