Annabell er 5 mnd gammel.

Det er litt vanskelig å holde seg unna bloggen for tiden kjenner jeg :)

Det er litt vanskelig å holde seg unna bloggen for tiden kjenner jeg :)
Annabell har blitt så stor, i går var vi på 5 mnd kontroll og hun er hele 8240 gram tung, det var en vektøkning på hele 1222 fra sist kontroll som var 7. Desember.

Hun fikk vaksine igjen i går og mamma hjertet mitt blør like mye hver gang.
Hun merket nok at noe var på gang så fort helsesøster tok frem sprøyten for da brettet hun leppen, og når låret ble vasket kom den såre, redde gråten.
Heldigvis var pappa`n også med, mest for min skyld tror jeg for jeg har virkelig problemer med å være på de vaksinene alene.

Annabell har lært å rulle rundt også nå, den koden knakk hun 20. Januar og nå ruller hun over gulvet i full fart.
Hun prater som en foss både dag og natt, har alltid masse hun skal fortelle oss og gir klar beskjed hvis hun føler at vi ikke hører på henne.
Hun er en jente som er blid så og si hele tiden, sover godt om nettene og er en fryd å være sammen med.

Jeg forberedte meg mye mentalt på at mammalivet ikke kom til å bli en dans på røde roser, at det ville være tøft og mange våken netter, at jeg ville være bånn sliten og lei.
Men det har så langt vært en dag der jeg har vært skikkelig sliten, resten av tiden har jeg bare nytt hvert sekund.
Jeg virkelig elsker mamma rollen, det å ha ansvaret for den lille jenten som jeg og han jeg elsker har laget, det å være omsorgsperson nr en og det å være en trygghet for datteren min er en helt fantastisk følelse.

Jeg nyter å være mamma og innser nok selv at jeg gjerne skulle hatt mange mange barn.
Men jeg er veldig heldig om jeg får en til, og for å si det slik så er det mer enn nok med 4 barn :P

Nå har vi bestilt oss tur til Mallorca i April med hele familien og når vi kommer hjem igjen er det rett ut i jobb for min del.
Eller jeg har bare vikar vakter å gå tilbake på, så jeg får muligheten til å velge litt selv heldigvis.
Planen nå er også å ha Annabell hjemme et år til ved mindre jeg får stor fast jobb innen høsten.
Jeg syns det er veldig tidlig å sende barna i barnehage når de er et år så jeg er veldig glad for at det ser ut som vi har muligheten til å ha henne hjemme et år til.

11 uker gammel <3

En oppdatering fra meg.

Hei alle sammen, eller de av dere som fortsatt gidder å klikke dere inn på bloggen for å se etter livstegn.
Det har vært stille lenge fra meg nå, og det beklager jeg på en måte, for jeg vet hvor kjedelig det er å klikke seg inn på blogger der det aldri er noe nytt å lese..
Grunnen er så enkel som at jeg rett og slett ikke har hatt så mye å dele, humøret har vært ganske så dårlig den siste tiden, kroppen verker, jeg er sliten av å gå hjemme alene store deler av uken og jeg føler meg til tider ganske ensom oppi hele opplevelsen.
Da er det heller ikke så mye positivt å komme med her inne.

Lille Lurven passer godt på magen min <3

Men for å oppdatere dere litt da, lille A har det veldig bra i magen min enda.
Jeg har rukket å bli over 33 uker på vei, faktisk hele 33 uker og 3 dager er jeg på vei nå og det nærmer seg fødsel.
Det er 9 dager igjen til jeg er høygravid, helt merkelig å tenke på for jeg føler ikke det er så alt for lenge siden jeg satt å jublet over at det var 100 dager igjen.

Jeg er fortsatt sykemeldt fra jobben og det skal jeg være helt frem til permisjon den 21 juli.
Jeg skulle så gjerne ønske jeg kunne jobbet men kroppen min sier veldig tydelig i fra at det ikke er snakk om.
Jeg får ganske vonde kynnere hvis jeg stresser eller anstrenger meg mer enn jeg tåler, og da snakker vi type støvsuge huset, stor handle, vaske gulv og slike enkle ting, og det sliter litt kjenner jeg.
For det å gå hjemme, ligge på sofaen, små rydde for så å ende på sofaen igjen er ikke noe gøy, når jeg aller helst i det minste vil holde huset strøkent når jeg går hjemme.
Men jeg trøster meg med at dette er for en liten periode, så får jeg kroppen min tilbake igjen etter hvert og kan starte å jobbe igjen neste år håper jeg.

Jeg har fått vognpynten i orden.

Ellers så er det sommerferie for barna nå, mannen har tatt ut to uker han også så nå har vi 14 dager ferie sammen alle mann.
Dagene er egentlig allerede fylt opp, med både sverigetur, overnatting, familie besøk og telttur på mann og barn.
Jeg fikk beskjed av jordmor i dag om å roe ned å ikke planlegge noe hver dag (så klart) så jeg må nok prioritere bort noen av tingene.
Men harry tur til sverige og tur til dyreparken skal jeg pine meg igjennom uansett..

Lille A ligger slik hun skal, med hodet ned og fua opp :P
Jeg håper hun blir liggende slik helt til slutten nå.
Jeg har fått vasket alt av babytøy til ho lille nå, og malt vuggen vi hadde hvit, så jeg får puslet litt inni mellom slagene.



Og så stor har jeg blitt nå :)

3 år hr forandret alt.

I dag har jeg vært sammen med min kjære, fantastiske samboer i 3 år.
Det er helt ubeskrivelig å tenke tilbake på hvor jeg var for 3 år siden og hvor jeg har kommet nå, for min reise har vært lang og utviklingen min har vært kjempe bratt..

Et halvt år før jeg traff min kjære var jeg en helt annen enn den jeg er nå, jeg bodde med en mann som jeg var veldig glad i men som ikke var så veldig bra for meg.
Jeg hadde mange år med kraftig depresjon og selvskading bak meg og jeg slet med ganske kraftig angst.
Jeg hadde begynt å se lyset og forstå at jeg hadde en fremtid også uten denne mannen jeg bodde med, men viste ikke helt hvordan jeg skulle hoppe i det.

------------------------------------
Så tok jeg steget og forlot han jeg var sammen med, flyttet hjem til mamma og vips var drømmemannen min der.
Han hørte på meg og respekterte meg.
Men han stilte også krav til meg.

2 mnd etter jeg møtte min kjære flyttet jeg for meg selv for aller første gang, situasjonen gjorde at jeg måtte ta buss flere ganger i uken, dette var da min aller største frykt!
6 mnd etter vi møttes startet jeg i praksis i en butikk, to dager i uken men det var nok for meg og min angst som jeg fortsatt slet med.
16 mnd etter vi møttes startet jeg å jobbe på boligen jeg nå jobber i, gjennom nav, der jobbet jeg også to dager i uken.
Og for snart et år siden fikk jeg et vikariat på samme plass.

Jeg har 13. juni hatt lappen i 1 år, dette tok meg så mye som 8 år å få til fra jeg startet kjøringen til jeg hadde lappen.
Det tok meg 2 år fra jeg møtte min kjære til jeg hadde lappen i hånden.
Jeg har minimale problemer med angsten og kjenner den kun i situasjoner der jeg er veldig presset.
Og på toppen av dette har jeg fått verdens beste familie.
----------------

Min kjære samboer har lært meg å stole på meg selv, han har vist meg respekt og tillit og ikke minst har han vist meg at jeg kan!
Han støtter meg der jeg trenger det og slipper taket der han vet at jeg klarer meg, ofte uten at jeg vet det selv.
Han er min beste venn og den personen jeg stoler mest på i hele verden.
Jeg elsker han så utrolig høyt, den mannen har hjulpet meg til å oppnå alle mine store drømmer, og de eneste drømmene jeg nå har for fremtiden inneholder han og familien vår.

Min kjære er alt jeg kunne ønsket meg hos han jeg skal dele livet med.
Og jeg er så takknemlig for at det er nettopp han jeg skal dele hver dag, resten av livet mitt med.
At det er nettopp han som skal bli far til mitt barn, og at det er nettopp han og han sine barn som skal være min familie.

Kjærligheten jeg har for denne mannen kan ikke beskrives med ord <3

 Jeg gleder meg så til å oppleve deg som far til vårt barn, se det holde datteren vår for aller første gang, se deg og ungene sammen med henne og til å dele hver eneste dag med den flotte familien vår.
Jeg elsker deg kjæresten min, sterkere enn i går og mindre enn i morgen <3
Du er min beste venn, min klippe, min støtte og min mentor, du er alt jeg trenger for å ha det bra <3

 Gratulerer med dagen kjære, neste år skal vi feire skikkelig igjen, men frem til da får du feire med rødvinen vår for oss begge to <3