Til deg lille venn.

Hei lille snupp.
Mamma tenkte at det var på tide med noen små ord til deg igjen nå, det er lenge siden jeg har skrevet noe direkte til deg.
Akkurat nå sitter mamma nede i stuen, storebror og storesøster har nettopp lagt seg, eller de ligger å prater stille med hverandre hører jeg, men det får de lov til.
Halsbrannen er på plass slik den pleier å være på denne tiden, og du spreller veldig inni magehuset ditt.

12 uker gammel <3

Mamma har nettopp ligget oppe med store søskena dine i over 45 minutter, og jeg glemte faktisk av tiden.
Vi har ligget å koset masse med deg, og prøvd å lytte etter deg på magen, men i dag ville du ikke gi noe særlig spark fra deg til de.
Jeg tror du bare lå å nøt kosen du fikk jeg, for du liker når vi stryker på deg har jeg merket.
Hver gang jeg slutter å stryke på magen gir du fra deg noen sterke spark, akkurat som at du kjefter litt på meg fordi jeg slutter.
Men det er bra, for mamma er også litt slik hvis noen slutter å stryke på meg, det er jo så godt med kos.

I går var mamma og mormor på ultralyd for å ta en titt på deg, det kostet skjorta og enda mer enn det, men jeg hadde gladelig gjort det en, to eller ti ganger til.
Det var så magisk å titte på deg, spionere litt på hvordan du har det og hvordan du oppfører deg inni magehuset.
Du har helt klart forstått at munnen skal brukes til å sutte med, for både leppen og hånden din ble flittig sugd på under ultralyden.
Du var også litt sjenert så det ut som, eller lite fotogen er vel mer riktig å si.
Mamma sine bollekinn ser det ut som at du arver, jeg håper bare at du setter større pris på de enn det jeg har gjort.
Også var du så klart verdens søteste baby, mormor ble helt forelsket, og mamma ble enda mer forelsket enn hun trodde var mulig.

Mamma kan ikke vente med å møte deg, jeg gleder meg sånn til å se deg for første gang, til å holde deg, lukte på deg, stryke på deg og studere deg.
Jeg gleder meg til å være alt for deg, til å dele mat med deg og til å gi deg all omsorg og kjærlighet jeg har i meg.
Jeg gleder meg til å dele deg med andre (litt ihvertfall), jeg gleder meg til å vise deg frem, til å skryte av deg.
Jeg gleder meg aller mest til et helt liv med deg, til å se hva du blir og hvem du blir.
Du min lille fantastiske datter <3

Ordinær ultralyd

Kjære lille vennen min.
Endelig var dagen kommer for å få ta en titt på deg igjen, og denne gangen en grundig titt for å se om alt var slik det skulle være.
Du hadde gjemt deg godt på din "vanlige" plass i magen min, du liker deg best helt til høyre nede ved trusekanten, og der lå du også i dag.
Bena dine var fint plantet med føttene over hverandre, litt slik som mamma ligger når hun slapper av.

Hun målte litt her og litt der på deg, og de målene jeg kan komme på akkurat nå var ihvertfall at føttene dine var 2,4 cm lange, og hodet ditt 4,3cm mener jeg å huske.
Du hadde en perfekt hjerne og et perfekt hjerte som slo sterke slag, 2 nyrer og en urinblære som var meget full ;)

Mamma kunne ikke gjøre annet enn å smile der hun lå å tittet på verdens fineste film, lille deg som sprellet inni magen.
Jordmor prøvde å få noen fine bilder, men du ville ikke samarbeide helt med oss, det virker som du vil bli like sta som mamma`n din ;)
Pappa satt bak mamma og passet på hele tiden, tydelig stolt over det vi har skapt sammen.

Jordmoren hadde en misstanke på kjønn, men ville gjerne se en siste gang for å være helt sikker.
Etter en del leting fant hun kjønnet, og nå er virkelig diskusjonen på navnet ditt i gang.

Mamma og pappa har valgt å holde på denne hemmeligheten litt, vi vil så gjerne kose oss med tanken på at bare vi tre vet hva du blir en liten stund.
Men hvor lenge vi klarer å holde på hemmeligheten gjenstår å se, for mamma er sprekkferdig allerede hehe.

Du er virkelig det vakreste som fins lille vennen min, mamma er helt betatt av deg og syns det er helt utrolig å tenke på at du og jeg skal dele 5 mnd til før noen andre får slippe til.
I 5 mnd er det du og jeg som spiller på lag, andre kan hilse på deg litt men det er du og jeg som er sammen hele tiden, og det er en deilig tanke.
Den siste tiden har du vært så aktiv i magen min, du har gitt små og store tegn på at du trives inni der, og spesielt hvis du får kaffe, da smeller du til med noen saltoer som bare du kan.
Alle disse bevegelsene er helt nye for mamma, og de får meg ofte til å både skvette å le, og noen ganger må jeg snakke litt til deg for at du skal roe deg ned, for det er ikke alltid like deilig når du kjører deg inn i blæra som mamma akkurat har prøvd å tømme :P

Men jordmoren forklarte heldigvis pappa at mamma sin tissing er helt normalt, så nå kan ikke pappa klage på det mer, og vi så helt tydelig hvordan du lå å spente rett i blæra, ikke rart at jeg til tider løper på do hver halvtime.

Terminen ble flyttet en dag, så istedenfor 10. august er den flyttet til 11. august.

Det er 5 kalender mnd til fra i dag det :D

Energi og bevegelser.

Hei lille blomsten min.
I dag har mamma virkelig hatt masse energi, det er litt rart egentlig for mamma har jobbet hele helgen på kvelden og natten, og da pleier jeg gjerne å være veldig trøtt på mandagen, men ikke i dag.
Så når jeg kom hjem klokken 7.30 i dag hev jeg meg over kjøkkenet og bakte like godt 40 horn, noen fylt med kjøttdeig, noen med ost og noen uten noe i.
6 Grove brød ble det også, noen med gulrot og noen med havre.
Og når jeg var ferdig med baksten sånn i 14 tiden var det egentlig på tide å starte på middagen til pappa og Markus.

I dag hadde vi stekt torsk som pappa fisket i fjor, var kjempe godt og noe mamma har hatt lyst på lenge nå.

Etter middagen var det litt lekser på Markus før han skulle på trening, og etter vi hadde kjørt han på trening fant jeg frem dopleren for at pappa kunne prøve å høre etter deg der inne.
Og etter mye om og men fant vi den kjappe hjertelyden din, så fantastisk fin der inne.
Mamma og pappa er så glade for å vite at alt er bra med deg der inne og mamma har til å med kjent deg noen ganger.
Jeg vet at det ikke er noen beviste bevegelser fra din side, men det er fortsatt deilig å kjenne deg av og til.
Nå er det bare 5 uker til vi ses igjen, da er det ordinær ultralyd og mamma gleder seg så masse til å se hvor mye du har vokst..

I dag skal jeg endelig se deg.

Kjære lille blomst.
I dag er dagen mamma og pappa har gledet seg til helt siden mamma var 5 uker på vei, det er faktisk over 7 uker siden det.
Dette er dagen for den aller første ultralyden, ultralyden som kommer til å forandre livet vårt uansett utfall.
Mamma er nemlig veldig nervøs og redd før denne timen, hun er så redd for at det lille hjerte ditt ikke skal banke inni magen min, og at jeg aldri skal få holde deg inntil meg.
Mamma vil så veldig gjerne at alt skal være fint med deg.

Men det er større mulighet for at du har det helt fint inni magen min enn at du ikke har det bra der inne, så jeg prøver å roe meg selv ned litt,
Det skal bli veldig godt å endelig se deg ihvertfall lille blomst, og jeg gleder meg til å se pappa sin reaksjon når han endelig få se deg også.
Mamma kommer helt sikkert til å gråte en liten skvett :)

Nå begynner mamma å få en liten babybump også, litt under navlen er det en liten kul, som egentlig bare jeg kan kjenne enda for den er så liten.
Men jeg liker det jeg, å være den eneste som kan kjenne deg litt, selv om det ikke er det jeg kjenner da, men huset ditt <3
I morgen skal jeg egentlig være 13 uker på vei med deg, men ultralyden i dag kan jo flytte meg frem eller tilbake noen dager, så jeg krysser alt for at jeg hopper frem over litt :)

Mamma elsker deg lille blomst, ses om noen timer. <3

Kjære lille venn.

Kjære lille mageboer <3
Du har vært høyt ønsket lenge før du ble til, ja til og med lenge før mamma og pappa bestemte seg for at det var på tide med små<3
Mamma kjenner allerede mange sterke følelser for deg, og du er ikke mer enn 10 uker og 2 dager gammelt, et lite frø som ikke lenger går under navnet embryo, men foster.
Tenk det lillevenn, du har blitt et foster <3

Men kjære lille venn, selv om du er høyt ønsket du er så er det en ting mamma sliter med.
Kjære lille venn, mamma klarer ikke å bli vant til kvalmen og oppkasten, jeg prøver så godt jeg kan å ikke klage, for jeg tenker at med kvalmen forteller du meg at du er der inne å koser deg <3

Lille venn, mamma gleder seg så mye til så masse, akkurat nå er det mest å bli kvitt kvalmen, og å kunne starte å virkelig kjenne deg er inne.
Jeg gleder meg til vi kan "snakke" sammen, føle hverandre og lære hverandre å kjenne.
Jeg gleder meg også så klart masse til du kommer ut, men det er så lenge til enda og det er så mye vi skal oppleve sammen innen den tid <3