onsdag 22. juli 2015

Fortsatt gravid.

Jeg er fortsatt gravid, faktisk er jeg meget gravid for tiden og ser veldig frem til å endelig starte på fødselen slik at jeg kan møte deg <3
Helt siden Fredag har jeg gått med vonde kynnere og sterkere tak som kommer inni mellom, det kan gå timer uten noe for så å komme flere ganger i halvtimen.
Mange ganger har jeg tenkt at NÅ må det jo være tid for fødsel, for dette gjør vondt, men den gang ei.

Nå har jeg blitt så vant til at smerten er der at jeg sikkert kommer til å føde på gulvet til slutt, for jeg orker ikke inn og ut av sykehuset i det uendelige så jeg biter det i meg å håper at ikke for mange forstår at det gjør vondt.
Smart er det nok ikke men jeg orker ikke nederlaget med at det ikke går noen vei.

Så gravid er jeg fortsatt, dagene går med på å puste, pese, ligge i sengen, på sofaen, se tv og spise mat.
Vasking og husarbeid er det minimalt med og denne redebyggingen klør i fingrene mine men kroppen stopper opp.
Så da ligger jeg da, og lader opp batteriene.
Denne uken er jeg alene med barna fra morgen til ettermiddag siden mannen jobber, stakkar små sier jeg for det er nok ikke den mest spennende ferien de har hatt tror jeg.
I går kom mamma innom og ble sittende noen timer, da hadde i hvert fall de små noen å leke litt med.
Og i dag dristet jeg meg til en liten tur på senteret, og angret egentlig i det vi satt oss i bilen.
Men tur ble det og ungene fikk både klær og leker så de var fornøyde.

Mannen stresser med å få ferdig kjelleren før lille A blir født, jeg stresser med å få ferdig alt før hun kommer og på toppen av det hele har jeg bestemt meg for å innføre forever living produkter (aloe vera) i hjemmet, så i morgen eller over i morgen må jeg til byen å hente ikke mindre enn 42 kilo pakke :P
For når man får barn blir man plutselig litt mer bevist på hva man skal bruke av produkter på både seg selv og disse små, så ut med hundre og ørten forskjellige såper og kremer som ikke er bra for oss (vist nok) og inn med aloe vera såper, geleer, shoter, kremer, tannkremer og sminke.
Skal det først gjøres så skal det gjøres skikkelig og jeg skal ikke ha dårlig samvittighet for at jeg forurenser kroppen til min lille datter i hvert fall :)
(Får et godt lager nå så hvis noen er intr i å teste ut produkter er det bare å sende meg en mail eller for de som kjenner meg å ta kontakt.)

Jeg har vært på foto shoot også siden sist, det ble fantastisk fine bilder om jeg får si det selv.
Jeg har spredd noen ut i dette innlegget så dere har nok forstått tegningen allerede.
Nå skal jeg opp å gå litt igjen, håper litt på å kunne gjøre disse kynnerene/mase riene om til rier snart så da prøver vi bevegelse og stimuli :)

søndag 12. juli 2015

En natt på føden.

Endelig hjemme igjen :)
I går ble jeg lagt inn for observasjon på føden og har vært der til nå, ikke helt etter planen men slik ble det da.
Jeg har gått hele uken og egentlig følt meg uggen i formen, uten at jeg kan forklare det noe bedre enn det.
Men i går toppet det seg og jeg var både svimmel, hodepine, hadde en følelse av at bena skulle gi etter, slapp og generelt uvell.
Så etter å ha drøyd det hele dagen bestemte jeg meg for å "mase" på føden i 17 tiden.

Jeg fikk ganske klar beskjed om å komme inn for en sjekk og godt var igrunnen det.
For der viste det seg at jeg hadde ganske forhøyet undertrykk og hvite blodceller (mener jeg på) i urinen, heldigvis ikke proteiner.
Undertrykket var på 109 på det høyeste mener jeg på, noe som var ganske mye høyere enn 60/65 som jeg vanligvis har ligget på.
Så da ble jeg pent nødt til å ligge over på føden for natten.

Jeg tok også CTG i går som viste at alt var bra med lille jenta vår heldigvis, livmoren jobbet aktivt for å forberede seg nå så det er bra tegn.
Ellers så sank BT iløpet av kvelden og i dag på morgenen var det nede i 88 på undertrykk, fortsatt høyere enn vanlig men under grensen som er 90 fikk jeg beskjed om.
Så da kunne jeg dra hjem, mot at jeg lovet å ringe ved den minste endring, så lite som hodepine, kvalme eller slapphet skulle jeg ringe inn for.
Jeg skal også ha resten av kontrollene mine på føden fra nå av, for å bli fulgt godt nok opp.
Blodprøvene jeg tok i går lå rett under det som er i grenseland så det misstenkes påbegynnende sv.forgiftning, men vi skulle se det an med hvile og ro hjemme.

Så nå ligger jeg her da, veldig glad for at jeg ringte føden og veldig glad for at hun fortsatt er der inne i magehuset sitt.
Jeg har virkelig innsett at man SKAL RINGE EN GANG FOR MYE og ikke vente hele dagen slik jeg gjorde.
Hadde det ikke vært for FB gruppen min hadde jeg nok ikke ringt i det hele tatt i går.
Så til alle andre gravide der ute, ring hvis du tenker tanken på at du kanskje burde ringe!


mandag 6. juli 2015

Mine symptomer og plager nå VS uke 11.

Jeg fylte ut denne første gang i uke 11, nå tenkte jeg det kunne være gøy å fylle den ut på nytt for å se endringene.

Uteblitt menstruasjon - 29.November.
Ømme bryster - Ømme og STØRRE! /Nå er de tilbake til ømme igjen pga melken, men etter uke 15 gav de ømme brystene seg helt frem til rundt uke 30.
Større brunt felt på brystene- Litt men ikke så mye enda./Ohh yes, puppene er ikke slik de en gang var.

Tretthet - I starten var jeg super trøtt, første ukene kunne jeg sove hele dagen./ Nå er trettheten tilbake, det er nok en kombinasjon av hormoner som øker igjen og det at det faktisk er mye tyngre for kroppen nå på slutten.
Raskere sliten- Ja både kondisjon messig og psykisk./ Ja nå blir jeg sliten bare av å snu meg i senga :P

Fryser lett - Ja har blitt så utrolig frysen../ Det var en gang... nå er det motsatt, fy fabian så varm jeg er!!!
Humørsvingninger - Har hatt noen runder med akutt sinne men ikke så mye enda./Stadig vekk..

Mensmurring - Har hatt en del vonde tak./ Nei nå er det bare hodet til baby som presser seg ned i bekkenet som er vondt.
Magekramper- Ikke annet enn når jeg har vært veldig oppblåst./Ingen endringer.
Et hardt punkt nederst på magen kan kjennes med hånden- Dette har jeg ikke merket!/Er nok litt over det stadie der.
Smerter i korsryggen - Nei./Ja!!
Nesten lignende vokseverk i kroppen - Nei ikke enda./Altså alt vokser for tiden, så ja.
Stikkninger i området rundt halebeinet - Nei./Hvor er det det ikke stikker og dras for tiden egentlig?


Tykkere hår/tynnere hår- Ikke merkbart enda men håret har blitt sprøere./Nå er det litt tykkere føler jeg, og jeg mister mindre hår!
Blødende tannkjøtt- JA!/ Er ikke så ille lenger nå.
Spenn/vondt i tennene - Ja spenn i tennene har jeg merket litt av men ikke mye./Nei ikke merkbart nå.
Munnsår- Nei.
Halsbrann - Hadde mye første to ukene men ikke nå lenger./Jepp, har vært plaget hver dag siden uke 23-24 et sted, når du gleder deg til å få ut ungen mye for å slippe halsbrannen vet du at du er lei!
Ofte dobesøk - Noe men ikke mye./4 ganger om natten minst, og gjentatte ganger om dagen, blæra mi får kjørt seg.
Kvalme- Ja fra uke 6-7 til uke 10 var jeg kvalm hver morgen med oppkast fra uke 7-8./ Får kvalmetak enkelte dager nå på slutten også.
Stikk i magen - Ja noe./Teller babyens kropp? :P
Kløe i underlivet (grunnet sopp eller forandring i skjedekulturen)-Ikke sopp til nå men litt kløe selv om. / Nei.
Skiftende hard/løs mage - Slet med hard mage og forstoppelse i starten av graviditeten, så ble den løs også er den ustabil nå, kan veksle mellom hard og løs fra dag til dag.
Begynnende hemorider (kjennetegnes ved kløe i og rundt endetarmen samt. enkelte blodspor) -nei ikke enda, hadde vært fint å sluppet unna :P/ Ja :(
sukkertrang/sitrustrang - Epler ja, men må være EN type epler (kanzi) som jeg kun har funnet på Coop, så jeg drar gjerne byen rundt etter de, dette var både på starten og nå på slutten.

Sulten - Nja, varierer veldig, men som oftest er jeg mer sulten på morgenen og ingen matlyst på kvelden, kan fint lage meg pannekaker til frokost, for så å finne ut midt i at jeg heller vil ha knekkebrød, for så å få lyst på havregrøt :P/ Nei sliter med å få i meg nok mat.
Tørste -Jeg drikker utrolig mye mer vann nå enn før jeg ble gravid, og nesten ikke brus i forhold til før (kanskje et glass om dagen nå)/Litt kanskje, går mer i brus nå enn i starten dessverre.
Overfølsom luktesans-På noen matvarer, her om dagen poppet samboeren min popcorn, og det luktet så ille at jeg brakk meg flere ganger, aldri noen gang igjen om det skal lages her hvis det skal lukte sånn :P/ Har ikke vært veldig plaget heldigvis
.
Endrede matønsker (liker ikke yndlingsretten sin osv.) -Ikke egentlig, men jeg spiser anderledes enn før, godteri og potetgull frister ikke mens epler, frukt og vann frister veldig./Nei spiser som vanlig stort sett.

Ny glød -Ikke merkbart hvertfall, hverken i starten eller på slutten ved mindre svette teller :P
Vannsamling i kroppen -Nei ikke enda/ JA opp 4 kilo på en uke kun med vann sier sitt, vondt og irriterende..
Leggkramper- Nei./ JA..
Svimmelhet (blodtrykk som synker og stiger voldsomt )- Lavt blodtrykk. /Normalt blodtrykk stort sett.
Hodepine 
Ikke mer enn før.
Kviser- JA, startet med masse kviser men det gav seg i uke 8-9 men kom tilbake igjen nå i uke 10-11/Ikke vært veldig plaget..
Oppblåst- Veldig oppblåst på kveldene./Nei.







torsdag 2. juli 2015

Høygravid og tanker rundt det.

Det er med blandede følelser at jeg går inn i siste del av graviditeten.
For i dag kan jeg endelig kalle meg høygravid etter boka, det er 40 dager igjen til terminen og jeg er inne i siste fase som gravid.
Snart er graviditeten historie og jeg er nybakt mamma, før første gang i mitt liv.
Det er mye glede, spenning og håp fylt inn i de neste 40 dagene, kommer hun før, eller kommer hun etter?
Hvordan ser hun ut, hvordan lukter hun, hvordan er hun og vil alt gå bra nå på slutten?
Mange spørsmål og ingen svar, enda.

Men oppi alt så er det også en sorg som kommer sterkere til overflaten.
For jeg har lagt så tunge lokk på sorgen etter pappa nettopp fordi jeg har vært gravid, og at jeg ikke har klart å tillate meg selv å kjenne skikkelig på alt jeg har opplevd og gått igjennom rundt dødsfallet hans.
Jeg har måtte være sterk, nettopp fordi lille A har vært i magen min og hun har fortjent en oppegående mor.

Men nå som jeg nærmer meg slutten sprekker det også mer, for jeg innser at pappa aldri vil få oppleve dette med meg.
En tanke jeg har skjøvet bort og nektet å tenke på.
Han vil aldri få holde barnebarnet sitt, være en del av livet, få oppleve gleden over å bli bestefar.
Jeg var akkurat for sen til at han kunne oppleve det og det er noe som sliter hardt på meg den siste tiden.
Jeg innser at jeg har jobbet hardt for å glemme istedenfor å minne, at jeg ikke har ønsket å minne fordi det er for vondt.
Og slik kan det jo ikke være, for jeg ønsker jo å minne han, han fortjener å minnes men hver gang jeg prøver å prate om pappa bryter jeg enda et lag i lokket mitt og jeg er redd for hva som er under der.

Jeg er overlykkelig over å snart skulle bli mamma, snart ha lille jenta mi hos meg.
Men også tynget av sorg over å ikke kunne ha pappa`n min hos meg og dele dette med han.

Livet er brutalt noen ganger, jeg mistet en og får en, slik er det ofte og jeg tenker som så at det rett og slett ikke er plass til alle så noen må gå og noen må komme.
Heldigvis fikk han oppleve å glede seg over å skulle bli bestefar noen dager før han dro fra oss, det er så lite men det er ihvertfall noe <3