Annabell er 5 mnd gammel.

Det er litt vanskelig å holde seg unna bloggen for tiden kjenner jeg :)

Det er litt vanskelig å holde seg unna bloggen for tiden kjenner jeg :)
Annabell har blitt så stor, i går var vi på 5 mnd kontroll og hun er hele 8240 gram tung, det var en vektøkning på hele 1222 fra sist kontroll som var 7. Desember.

Hun fikk vaksine igjen i går og mamma hjertet mitt blør like mye hver gang.
Hun merket nok at noe var på gang så fort helsesøster tok frem sprøyten for da brettet hun leppen, og når låret ble vasket kom den såre, redde gråten.
Heldigvis var pappa`n også med, mest for min skyld tror jeg for jeg har virkelig problemer med å være på de vaksinene alene.

Annabell har lært å rulle rundt også nå, den koden knakk hun 20. Januar og nå ruller hun over gulvet i full fart.
Hun prater som en foss både dag og natt, har alltid masse hun skal fortelle oss og gir klar beskjed hvis hun føler at vi ikke hører på henne.
Hun er en jente som er blid så og si hele tiden, sover godt om nettene og er en fryd å være sammen med.

Jeg forberedte meg mye mentalt på at mammalivet ikke kom til å bli en dans på røde roser, at det ville være tøft og mange våken netter, at jeg ville være bånn sliten og lei.
Men det har så langt vært en dag der jeg har vært skikkelig sliten, resten av tiden har jeg bare nytt hvert sekund.
Jeg virkelig elsker mamma rollen, det å ha ansvaret for den lille jenten som jeg og han jeg elsker har laget, det å være omsorgsperson nr en og det å være en trygghet for datteren min er en helt fantastisk følelse.

Jeg nyter å være mamma og innser nok selv at jeg gjerne skulle hatt mange mange barn.
Men jeg er veldig heldig om jeg får en til, og for å si det slik så er det mer enn nok med 4 barn :P

Nå har vi bestilt oss tur til Mallorca i April med hele familien og når vi kommer hjem igjen er det rett ut i jobb for min del.
Eller jeg har bare vikar vakter å gå tilbake på, så jeg får muligheten til å velge litt selv heldigvis.
Planen nå er også å ha Annabell hjemme et år til ved mindre jeg får stor fast jobb innen høsten.
Jeg syns det er veldig tidlig å sende barna i barnehage når de er et år så jeg er veldig glad for at det ser ut som vi har muligheten til å ha henne hjemme et år til.

11 uker gammel <3

Fortsatt gravid.

Jeg er fortsatt gravid, faktisk er jeg meget gravid for tiden og ser veldig frem til å endelig starte på fødselen slik at jeg kan møte deg <3
Helt siden Fredag har jeg gått med vonde kynnere og sterkere tak som kommer inni mellom, det kan gå timer uten noe for så å komme flere ganger i halvtimen.
Mange ganger har jeg tenkt at NÅ må det jo være tid for fødsel, for dette gjør vondt, men den gang ei.

Nå har jeg blitt så vant til at smerten er der at jeg sikkert kommer til å føde på gulvet til slutt, for jeg orker ikke inn og ut av sykehuset i det uendelige så jeg biter det i meg å håper at ikke for mange forstår at det gjør vondt.
Smart er det nok ikke men jeg orker ikke nederlaget med at det ikke går noen vei.

Så gravid er jeg fortsatt, dagene går med på å puste, pese, ligge i sengen, på sofaen, se tv og spise mat.
Vasking og husarbeid er det minimalt med og denne redebyggingen klør i fingrene mine men kroppen stopper opp.
Så da ligger jeg da, og lader opp batteriene.
Denne uken er jeg alene med barna fra morgen til ettermiddag siden mannen jobber, stakkar små sier jeg for det er nok ikke den mest spennende ferien de har hatt tror jeg.
I går kom mamma innom og ble sittende noen timer, da hadde i hvert fall de små noen å leke litt med.
Og i dag dristet jeg meg til en liten tur på senteret, og angret egentlig i det vi satt oss i bilen.
Men tur ble det og ungene fikk både klær og leker så de var fornøyde.

Mannen stresser med å få ferdig kjelleren før lille A blir født, jeg stresser med å få ferdig alt før hun kommer og på toppen av det hele har jeg bestemt meg for å innføre forever living produkter (aloe vera) i hjemmet, så i morgen eller over i morgen må jeg til byen å hente ikke mindre enn 42 kilo pakke :P
For når man får barn blir man plutselig litt mer bevist på hva man skal bruke av produkter på både seg selv og disse små, så ut med hundre og ørten forskjellige såper og kremer som ikke er bra for oss (vist nok) og inn med aloe vera såper, geleer, shoter, kremer, tannkremer og sminke.
Skal det først gjøres så skal det gjøres skikkelig og jeg skal ikke ha dårlig samvittighet for at jeg forurenser kroppen til min lille datter i hvert fall :)
(Får et godt lager nå så hvis noen er intr i å teste ut produkter er det bare å sende meg en mail eller for de som kjenner meg å ta kontakt.)

Jeg har vært på foto shoot også siden sist, det ble fantastisk fine bilder om jeg får si det selv.
Jeg har spredd noen ut i dette innlegget så dere har nok forstått tegningen allerede.
Nå skal jeg opp å gå litt igjen, håper litt på å kunne gjøre disse kynnerene/mase riene om til rier snart så da prøver vi bevegelse og stimuli :)

En oppdatering fra meg.

Hei alle sammen, eller de av dere som fortsatt gidder å klikke dere inn på bloggen for å se etter livstegn.
Det har vært stille lenge fra meg nå, og det beklager jeg på en måte, for jeg vet hvor kjedelig det er å klikke seg inn på blogger der det aldri er noe nytt å lese..
Grunnen er så enkel som at jeg rett og slett ikke har hatt så mye å dele, humøret har vært ganske så dårlig den siste tiden, kroppen verker, jeg er sliten av å gå hjemme alene store deler av uken og jeg føler meg til tider ganske ensom oppi hele opplevelsen.
Da er det heller ikke så mye positivt å komme med her inne.

Lille Lurven passer godt på magen min <3

Men for å oppdatere dere litt da, lille A har det veldig bra i magen min enda.
Jeg har rukket å bli over 33 uker på vei, faktisk hele 33 uker og 3 dager er jeg på vei nå og det nærmer seg fødsel.
Det er 9 dager igjen til jeg er høygravid, helt merkelig å tenke på for jeg føler ikke det er så alt for lenge siden jeg satt å jublet over at det var 100 dager igjen.

Jeg er fortsatt sykemeldt fra jobben og det skal jeg være helt frem til permisjon den 21 juli.
Jeg skulle så gjerne ønske jeg kunne jobbet men kroppen min sier veldig tydelig i fra at det ikke er snakk om.
Jeg får ganske vonde kynnere hvis jeg stresser eller anstrenger meg mer enn jeg tåler, og da snakker vi type støvsuge huset, stor handle, vaske gulv og slike enkle ting, og det sliter litt kjenner jeg.
For det å gå hjemme, ligge på sofaen, små rydde for så å ende på sofaen igjen er ikke noe gøy, når jeg aller helst i det minste vil holde huset strøkent når jeg går hjemme.
Men jeg trøster meg med at dette er for en liten periode, så får jeg kroppen min tilbake igjen etter hvert og kan starte å jobbe igjen neste år håper jeg.

Jeg har fått vognpynten i orden.

Ellers så er det sommerferie for barna nå, mannen har tatt ut to uker han også så nå har vi 14 dager ferie sammen alle mann.
Dagene er egentlig allerede fylt opp, med både sverigetur, overnatting, familie besøk og telttur på mann og barn.
Jeg fikk beskjed av jordmor i dag om å roe ned å ikke planlegge noe hver dag (så klart) så jeg må nok prioritere bort noen av tingene.
Men harry tur til sverige og tur til dyreparken skal jeg pine meg igjennom uansett..

Lille A ligger slik hun skal, med hodet ned og fua opp :P
Jeg håper hun blir liggende slik helt til slutten nå.
Jeg har fått vasket alt av babytøy til ho lille nå, og malt vuggen vi hadde hvit, så jeg får puslet litt inni mellom slagene.



Og så stor har jeg blitt nå :)

3 år hr forandret alt.

I dag har jeg vært sammen med min kjære, fantastiske samboer i 3 år.
Det er helt ubeskrivelig å tenke tilbake på hvor jeg var for 3 år siden og hvor jeg har kommet nå, for min reise har vært lang og utviklingen min har vært kjempe bratt..

Et halvt år før jeg traff min kjære var jeg en helt annen enn den jeg er nå, jeg bodde med en mann som jeg var veldig glad i men som ikke var så veldig bra for meg.
Jeg hadde mange år med kraftig depresjon og selvskading bak meg og jeg slet med ganske kraftig angst.
Jeg hadde begynt å se lyset og forstå at jeg hadde en fremtid også uten denne mannen jeg bodde med, men viste ikke helt hvordan jeg skulle hoppe i det.

------------------------------------
Så tok jeg steget og forlot han jeg var sammen med, flyttet hjem til mamma og vips var drømmemannen min der.
Han hørte på meg og respekterte meg.
Men han stilte også krav til meg.

2 mnd etter jeg møtte min kjære flyttet jeg for meg selv for aller første gang, situasjonen gjorde at jeg måtte ta buss flere ganger i uken, dette var da min aller største frykt!
6 mnd etter vi møttes startet jeg i praksis i en butikk, to dager i uken men det var nok for meg og min angst som jeg fortsatt slet med.
16 mnd etter vi møttes startet jeg å jobbe på boligen jeg nå jobber i, gjennom nav, der jobbet jeg også to dager i uken.
Og for snart et år siden fikk jeg et vikariat på samme plass.

Jeg har 13. juni hatt lappen i 1 år, dette tok meg så mye som 8 år å få til fra jeg startet kjøringen til jeg hadde lappen.
Det tok meg 2 år fra jeg møtte min kjære til jeg hadde lappen i hånden.
Jeg har minimale problemer med angsten og kjenner den kun i situasjoner der jeg er veldig presset.
Og på toppen av dette har jeg fått verdens beste familie.
----------------

Min kjære samboer har lært meg å stole på meg selv, han har vist meg respekt og tillit og ikke minst har han vist meg at jeg kan!
Han støtter meg der jeg trenger det og slipper taket der han vet at jeg klarer meg, ofte uten at jeg vet det selv.
Han er min beste venn og den personen jeg stoler mest på i hele verden.
Jeg elsker han så utrolig høyt, den mannen har hjulpet meg til å oppnå alle mine store drømmer, og de eneste drømmene jeg nå har for fremtiden inneholder han og familien vår.

Min kjære er alt jeg kunne ønsket meg hos han jeg skal dele livet med.
Og jeg er så takknemlig for at det er nettopp han jeg skal dele hver dag, resten av livet mitt med.
At det er nettopp han som skal bli far til mitt barn, og at det er nettopp han og han sine barn som skal være min familie.

Kjærligheten jeg har for denne mannen kan ikke beskrives med ord <3

 Jeg gleder meg så til å oppleve deg som far til vårt barn, se det holde datteren vår for aller første gang, se deg og ungene sammen med henne og til å dele hver eneste dag med den flotte familien vår.
Jeg elsker deg kjæresten min, sterkere enn i går og mindre enn i morgen <3
Du er min beste venn, min klippe, min støtte og min mentor, du er alt jeg trenger for å ha det bra <3

 Gratulerer med dagen kjære, neste år skal vi feire skikkelig igjen, men frem til da får du feire med rødvinen vår for oss begge to <3

Redebygging og litt av huset vårt.

Jeg tror jeg er inne i en redebygging fase eller noe for tiden.
For her er energien så høy som den ikke har vært iløpet av hele svangerskapet, og jeg er så ufattelig rastløs at jeg ikke vet mitt eget beste lenger.

Slik som i går, da hadde jeg støvsugd OG vasket hele mellometasjen vår før klokken var halv 11, den er på godt over 100 kvadrat og inneholder 2 ganger, bad, kjøkken, stue og soverom.
Når jeg var ferdig med å vaske alt så tok jeg like godt kjøkkenet til bunnen også, også startet jeg på stuebordet som så og si alltid inneholder klær som er brettet.
Ja og når jeg hadde gjort alt det og bekkenet mitt egentlig skrek etter sofaen, ja da begynte jeg å tømme kottet som kommoden til A skal stå på.

Begge bildene er malt av meg.

Jeg trenger vel ikke akkurat si at jeg var ødelagt når mannen endelig kom hjem fra jobb?
Eller at natten til i dag ikke akkurat var behagelig, for jeg får det gjerne ekstra ille på nettene etter en slik dag.

Mannen fikk opp listhyllene i går, så nå har jeg endelig familien på veggen der også.

Uansett, jeg våknet i dag da med sukk og stønn for å komme meg ut av senga, smurte nisten til mannen før jeg sendte han avsted på jobb, ja jeg må jo få med meg at jeg faktisk våknet en halv time før klokken ringte, 05.43 for å være presis!
Etter han var sendt avsted slang jeg meg på sofaen og prøvde å fortelle meg selv at jeg måtte ta det med ro i dag, slappet av en time på sofaen før jeg ikke klarte mer.
Da tok jeg like godt ned alt av bilder, pynt og dill dall fra vegger og hyller, tørket støv i alle karmer og pyntet hyller og karmer på nytt.

Peishylla vår med minneplassen til pappa <3

Noen bilder tok jeg bort og nye bilder kom opp.
Det tok ikke mindre enn 3 timer før jeg var ferdig, og da var det nok, trodde jeg.
Men her sitter jeg og funderer på hva jeg skal gjøre, om jeg skal skru sammen både seng og kommode til A selv eller om jeg skal lytte på fornuften å faktisk slenge meg på sofaen til det er mat en gang.
Kroppen sier ihvertfall at jeg bør gjøre det siste.

Denne bildeveggen henger bak spisebordet vårt, jeg elsker å sitte å titte på den fine familien min når jeg spiser her.

Bokhylla er overfylt, så jeg funderer på hvor vi kan få inn en til.

Vi har 3 store vinduer som går nesten fra gulv til tak i stua, her må jo alt bort etter hvert i og med at lille A kommer til å bruke dette vinduet når hun starter å gå (regner jeg med)

Dette er vel det møbelet jeg er minst fornøyd med i hele stuen :P
Men mannen betalte en gang mye penger for kommoden så han vil helst beholde den, mens jeg gjerne kunne byttet den ut med en i hvit eller en stor bokhylle :P

Nå skal jeg lage mat til mann og brødre, de støper gulv nede på vaskerommet mitt, så da får jeg diske opp med litt mat til de :)

Siste kapittel i morgen.

I morgen skal urnen til pappa endelig senkes, og siste kapittel blir gjennomført.
Jeg kjenner at jeg både gleder å gruer meg, det skal bli godt å bli helt ferdig med begravelsen og det formelle rundt dødsfallet, men jeg er redd for at jeg virkelig vil forstå at han er borte når jeg ser navnet på korset og ser at det faktisk er der han skal ligge resten av "livet".

Tiden fra januar til nå har vært ganske deilig, jeg har sluppet stresset, bekymringene og den evige dårlige samvittigheten jeg hadde mens pappa levde, missforstå meg rett her nå, for jeg skulle virkelig heller hatt alt dette og pappan min i live, enn å miste han.
Men det var mye bekymringer og dårlig samvittighet på slutten, jeg følte konstant at jeg ikke gjorde en god nok jobb, at jeg ikke stilte opp nok og at jeg ikke gav nok.
Jeg vet at pappa var ufattelig ensom det siste halve året, redd og at han hadde mye smerter, så nå i ettertid skulle jeg ønske at jeg hadde gjort så mye mer for han, men der og da hadde jeg rett og slett ikke muligheten til å gjøre mer da jeg jobbet opp mot 100%, hadde familie på siden og stilte opp for han minst en gang i uken.

Men uansett, poenget var at det har vært litt godt å få en pause fra samvittigheten og bekymringene.
Savnet har vært der hele tiden, et altoppslukende savn som til tider river meg i biter, men jeg har klart å legge litt lokk på det også.
Nå derimot vil samvittigheten komme tilbake, jeg kjenner på presset og forventningene fra de rundt meg.
For nå har jeg endelig snart en grav å gå til, og da er det forventet at den blir besøkt, stelt og at et lys brenner.
Eller det er nok mest min tanke rundt det, jeg tror nok ikke de rundt meg forventer at jeg skal være der nede daglig, men jeg vil nok forvente det av meg selv.
Heldigvis har jeg bare 5 minutter å gå til gravstedet, og jeg kan titte rett ned på kirken, det kjenner jeg at skal bli godt, å få pappa hjem!

Det vakreste jeg vet om.

Det vakreste jeg vet om<3

Min familie, min hverdag og all min kjærlighet <3

Min hjertesten <3

Og ikke minst min beste koseklump <3

Alenedag med barna.

Planleggingsdag på skolen betyr som oftest at jeg blir sittende med begge barna til samboeren min, i og med at han ikke kan ta fri når han vil.
For meg passer dette egentlig perfekt, for det er ikke så ofte jeg og barna får alenetid, bare oss tre.
Så dagen i dag startet med en rolig frokost på oss, etter vi alle tre hadde fått sove lenger enn vanlig, før barna gikk opp litt og jeg ryddet nede i etapper.
For med et kranglete bekken er det ikke så mye jeg orker på en gang, men selv føler jeg at jeg har fått gjort mye til tross for det.
Det ble tørket støv fra de alt for mange flatene våres, ryddet ut og inn i oppvaskmaskinen og hengt opp en klesvask (de to siste punktene her er desidert noe av det verste jeg kan utsette bekkenet for, sammen med støvsuging og gulvvask).
Nå støvsuger jentungen (ukeplikt) før hun skal avsted å ri litt med sin tante.

Jeg og guttungen skal på shopping etter hun har dratt.
Han har nettopp hatt bursdag og skal derfor få kjøpe seg noe fint for bursdagspengene sine, dere kan tro han gleder seg.
Det er ikke ofte vi to finner på slike ting helt alene så det blir veldig koselig for oss begge to regner jeg med.
Jeg elsker å bruke tid alene med barna, det er da man knytter de sterkeste bånd og lærer å respektere hverandre på et annet plan enn når vi alle 4 er samlet.

Til deg lille venn.

Hei lille snupp.
Mamma tenkte at det var på tide med noen små ord til deg igjen nå, det er lenge siden jeg har skrevet noe direkte til deg.
Akkurat nå sitter mamma nede i stuen, storebror og storesøster har nettopp lagt seg, eller de ligger å prater stille med hverandre hører jeg, men det får de lov til.
Halsbrannen er på plass slik den pleier å være på denne tiden, og du spreller veldig inni magehuset ditt.

12 uker gammel <3

Mamma har nettopp ligget oppe med store søskena dine i over 45 minutter, og jeg glemte faktisk av tiden.
Vi har ligget å koset masse med deg, og prøvd å lytte etter deg på magen, men i dag ville du ikke gi noe særlig spark fra deg til de.
Jeg tror du bare lå å nøt kosen du fikk jeg, for du liker når vi stryker på deg har jeg merket.
Hver gang jeg slutter å stryke på magen gir du fra deg noen sterke spark, akkurat som at du kjefter litt på meg fordi jeg slutter.
Men det er bra, for mamma er også litt slik hvis noen slutter å stryke på meg, det er jo så godt med kos.

I går var mamma og mormor på ultralyd for å ta en titt på deg, det kostet skjorta og enda mer enn det, men jeg hadde gladelig gjort det en, to eller ti ganger til.
Det var så magisk å titte på deg, spionere litt på hvordan du har det og hvordan du oppfører deg inni magehuset.
Du har helt klart forstått at munnen skal brukes til å sutte med, for både leppen og hånden din ble flittig sugd på under ultralyden.
Du var også litt sjenert så det ut som, eller lite fotogen er vel mer riktig å si.
Mamma sine bollekinn ser det ut som at du arver, jeg håper bare at du setter større pris på de enn det jeg har gjort.
Også var du så klart verdens søteste baby, mormor ble helt forelsket, og mamma ble enda mer forelsket enn hun trodde var mulig.

Mamma kan ikke vente med å møte deg, jeg gleder meg sånn til å se deg for første gang, til å holde deg, lukte på deg, stryke på deg og studere deg.
Jeg gleder meg til å være alt for deg, til å dele mat med deg og til å gi deg all omsorg og kjærlighet jeg har i meg.
Jeg gleder meg til å dele deg med andre (litt ihvertfall), jeg gleder meg til å vise deg frem, til å skryte av deg.
Jeg gleder meg aller mest til et helt liv med deg, til å se hva du blir og hvem du blir.
Du min lille fantastiske datter <3

Må og bør ha til tur med den lille.

Her kommer en liste over hva som kan være greit å ha til tur med en liten baby i hus.
Funnet og lånt fra foreldre.no

Må ha til turen:

♥ Bar­ne­vogn. Kjøp en som pas­ser de­res be­hov.

♥ Regn­trekk.

♥ Vogn­po­se til vin­ter­bruk, lett dyne eller tynnere pose til bruk ellers i året.

♥ Tep­per (flee­ce, ull eller bomull, avhengig av årstid).

♥ Lam­me­skinn. Smart å ha ne­derst i vog­na. Kan også bru­kes når bar­net skal lig­ge på gul­vet.

♥ God­kjent bil­stol. Kjøp ny, og sørg for at sto­len blir rik­tig mon­tert i bi­len.

♥ Stel­le­ves­ke. Du kan fint bru­ke en van­lig ves­ke. Sørg da for at du har med et se­pa­rat stel­le­un­der­lag.

♥ Våt­ser­vi­et­ter. En nød­ven­dig­het på tur!

Bør ha:

♥ Mygg­net­t. Beskytter mot både insekter og katter.

♥ Liten parasoll til vogna.

♥ Flas­ke­hol­der til tur­bruk.

Ønsker oss:

♥ Søt vårjak­ke.

♥ Bæ­re­se­le/bæretøy. Noen kla­rer seg uten, mens and­re bru­ker det i ste­det for vogn.

♥ Rei­se­seng. Fint å øns­ke seg et­ter hvert. I be­gyn­nel­sen ­so­ver den lil­le like godt i vog­nens bæ­re­bag, hvis dere skal på overnattingstur.

♥ Designerstelleveske.

♥ Dei­lig ute­dress.

♥ Søt vogn­le­ke.

Var på photo shoot i går.

I går hadde vi leid inn en hobbyfotograf som kunne ta noen fine familie bilder av oss.

Barna var hos sin mor så vi hentet de for noen timer slik at de også kunne være med.

Ingen av oss, bortsett fra jentungen er særlig fotogene så jeg var meget nervøs før fotograferingen.
Ikke føler jeg meg vel selv foran kamera, og mannen og guttungen er heller ikke noe glad i å bli tatt bilde av, det blåste en del og sola stakk i øynene, så jeg så for meg en del klaging og dårlig stemning.

Men fotografen var kjempe flink og barna var så motiverte til å få noen fine bilder å ha på rommene sine, de satt pent og ventet, kikket både i sola og bort fra sola, tårene rant fra vinden og det blåste kaldt, men de smilte like godt selv om.

Det ble en kjempe fin dag og noen veldig bra bilder, de jeg har sett til nå ihvertfall.
Jeg tenkte å dele noen med dere <3

25+1 på vei med prinsessa i magen <3
Dette skal uten tvil forstørres og pryde veggen her hjemme, litt egotripp må man kunne ha.

Hele min fantastiske familie sammen <3

Fineste barna i verden, sammen med lille jenta i magen så klart ;)

Jeg er veldig fornøyd med fotografen, og har allerede planer om å leie henne for en graviditets shoot på slutten av graviditeten og nyfødt shoot når jenta kommer <3

Vill gutte bursdag.

Fy søren, til neste år feirer vi bursdagen sammen med flere gutter på et eller annet lekeland hehe.
For en hektisk dag, eller nei det var jo faktisk bare to timer men kjentes ut som en hel dag.

Klokken 13 kom det 10 gutter i alderen 7-8 år veltene inn døren, og lydnivået steg til et nivå dette huset trolig aldri har vært borti før.
Vi hadde en plan klar, pølser først, så kake, så ut i sola å leke litt også gele og godtefisking til slutt..
Planen holdt den, men det vi ikke hadde tatt med i beregningen var at disse 10 guttene (11 med vår gutt) ikke sitter like pent og pyntelig som det de 7 jentene vi hadde på bursdagsfeiring til jentungen et år gjorde.
Så det var armer og ben, slag og spark og så stygge ord jeg trolig ikke har hørt på puben en gang, vi var 3 voksende som hadde oversyn og alle 3 fikk brukt stemmen godt ;)

Men bursdagsbarnet var og er veldig fornøyd og det var det viktigste, maten ble spist opp og guttene hadde kost seg, også er det jo ekstra godt å falle ned i sofaen nå.

Haha måtte bare ha med dette bilde selv om kvaliteten er veldig dårlig, her er det ikke hund som jager katt, det er katt som jager hund ;)

Lille gutt har fått seg dress og gud så kjekk han ble <3 

En vilter gjeng.

Vakte prinsessa <3