Fødselen og tiden etter.

Alle gravide har nok tanker rundt fødselen, og alle gravide vet nok også at vi ikke har noen ting vi skulle sagt når det kommer til selve fødselen, fordi den kan ende på alle måter.
Det kan bli drømme fødselen der man ikke trenger smertestillende, barnet kommer skrikende ut og blir lagt rett på mors bryst, der det får ligge i fred og ro til den har funnet puppen.
Eller det kan bli et mareritt med hastekeisersnitt, sykt barn eller det som verre er.

Heldigvis vet man ikke hvordan fødselen vil bli, men vi har alle tanker om hvordan vi ønsker at den og tiden etter skal bli.

Jeg har tenkt en del igjennom hva jeg ønsker for tiden rett etter fødselen, selve fødselen går som den går og det kan jeg ikke bestemme, men jeg har noe jeg skulle sagt om hva jeg ønsker for min lille datter når hun kommer til verden.

Det er bevist opp og ned i mente at barn som blir lagt på bryst, og selv får bruke tiden den trenger på å finne frem til brystet tar ammingen bedre, og blir sterkere knyttet til mor, derfor er det viktig og la dette skje naturlig ved at barnet selv får søke og jobbe seg frem til brystet, for så å ligge å die ved brystet så lenge som mulig den første gangen.
Veiing og måling kan man ta etter barnet har funnet brystet, den krymper ikke noe særlig på disse timene ;)

(Kilde: babyverden)
Men det er klart at ting kan skje under en fødsel, som gjør at barnet ikke har mulighet til å bli lagt rett opp på brystet til mor etter fødsel.
Da kan man heldigvis prøve å gjenskape dette øyeblikket så fort mor eller barn er klare for å møtes.
(mer om dette tema kan man finne i Gro Nylander sin bok -mamma for første gang, en bok jeg anbefaler alle kommende mødre å lese).

(Kilde: tanum.no (her ligger boken til 332 kr forresten)

Uansett, jeg håper virkelig at min fødsel kan ende på den måten, at min lille datter blir løftet opp til meg, at navlesnoren kan få være intakt frem til den ikke lenger pulserer, og at far kan klippe snoren.
Jeg håper at mitt barn i fred og ro kan ligge hud til hud hos meg og selv søke seg frem til brystet mens jeg og pappa`n oppmuntrer og heier det frem.
Jeg håper at min datter får oppleve en trygg og rolig start på livet, og alt det nye rundt seg å at jordmødre respekterer mine ønsker om fred og ro med den lille, selv om de har en jobb å gjøre med morkake og eventuelle rifter.

Men uansett hvor mange tanker og meninger jeg har rundt emne kan jeg ikke bestemme hvordan det blir, for det kan ende på så mange forskjellige vis.
Det eneste jeg kan gjøre er å sette sammen et bra fødselsbrev som beskriver mine ønsker i forskjellige situasjoner, slik at jordmoren som er på vakt vet hva jeg ønsker for tiden etterpå.

En ting er ihvertfall sikker, ingen i familien får telefon to minutter etter barnet er ute, hvis barnet får den starten jeg ønsker, da er det mobilfri sone helt frem til barnet eventuelt blir tatt bort for å stelles første gang eller har sovnet.
Den første tiden med min datter skal nytes i fulle drag.

Tenk, i morgen er det bare 18 uker igjen, eller max 20 uker (med overtiden).